Eventyret

På The Reef, en liten utilgjengelig øy et sted i det vestlige Karibien, skjer det underlige ting. Og slik har det vært i hundrevis av år, ja, kanskje mye lenger enn det. Noen hevder at det er revet som omgir øya som er årsaken til alt. Andre hevder at det heller er øyas høye fjell som ligger til grunn for legenden. Sannheten er nok begge deler. Revets lumske klipper og koraller har forårsaket hundrevis av forlis og befolket øya med en broket forsamling av mennesker fra hele verden. Men uten fjellets beskyttelse, jungelens rike forråd av frukt og elvens ferskvann, hadde ingen av dem klart seg særlig lenge på den tropiske øya. Selv i dag hviskes det om hemmelige grotter og skjulte skatter fra en svunnen sivilisasjon der oppe, langt fra forførende rytmer, herlige strender og luksuriøse strandhoteller. Ifølge legenden er det øya selv som bestemmer hvem den vil vise sine hemmeligheter til, og det kreves både mot, eventyrlyst og et åpent sinn for å ta del i dens visdom…

… Søsknene Jill og Jim har nettopp kommet til den karibiske øya. De oppdaget den ved å følge det mystiske gamle kartet de fant på loftet hos den rare grandtanten sin. I følge kartet og de kryptiske notatene skulle de som fulgte kartet bli rikelig belønnet. Men teksten, symbolene og ledetrådene snakket også om at man måtte lære øya og dens innbyggere å kjenne, noe som krevde både tid, tålmodighet og mot. Det stod også at ledetrådene var å finne hos dyrene i jungelen, hos fiskene i revet og hos menneskene i byen. Den mer eventyrlystne Jill håpet selvsagt at det handlet om en gammel sjørøverkiste fylt med gull og edelstener. Jim, som både var yngre og litt mer praktisk anlagt, synes det var nok om det var morsomme ting å leke med og om det var noe godt å spise. Videre var det jo eventyret og oppdagelsen som var det viktigste – det syntes de egentlig begge to.

… Det første søsknene måtte gjøre, i tråd med instruksjonene på kartet, var å gjøre seg kjent med øyboerne. Jim hadde nesten umiddelbart falt for en usedvanlig omgjengelig papegøye, mens Jills første bekjentskap var en vennlig gammel dame som lot dem bo i et lite skur bak en populær restaurant. Men det var noe merkelig med Elsa, som damen het. Hvorfor var hun egentlig så ivrig på at de ikke måtte snakke med Lobster Bob borte på strandbaren? Han virket jo som en hyggelig fyr... Dessuten hadde hun gitt dem strengt forbud mot å svømme ut til revet og klatre i fjellet. Hennes snakk om pirater som spøkte og om farlige haier hørtes mest ut som gamle historier, men man kunne jo aldri vite sikkert. Dessuten trivdes de godt med å sitte i biblioteket hennes om kvelden og lytte til historiene hennes, mens det tropiske tordenværet herjet utenfor. Men øyas mysterier fristet likevel, og den snakkesalige sjømannen i baren hadde sagt at den neste ledetråden fantes nettopp oppe i fjellet ovenfor den vanskelig tilgjengelige Devil's Wall…